Lørdagstur

Is-lek på myra. Naturen er verdens beste lekeplass.

Pølser på bål smaker alltid godt. Ikke minst etter å ha gått langt og høyt til fjells. 

Vinteren har vært snøfattig i år. Da er det bra det finnes trær å klatre i, snødekte akebakker,  islagte bekker og små vann til å skli på, lete etter fine steiner og spesielle vekster, klatre på steiner og ha mange gode timer ute.

#livetpåfjellet

Kvinnedagen 8. mars - Damer på ski

«Forhaabentlig vil det ikke blive almindeligt, at Damer forsøger sig i at staa i Hop. Det er jo saa fristende at forsøge det, men det bedste – for alle Parter – vilde være, at de fulstændig afholdt sig fra denne sport.»

­ Laurentius Urdahl «Haandbog i Skiløbning», 1893

Norge er langt framme innen likestilling, men idretten henger etter. Kvinner fikk ikke lov til å konkurrere i langrenn i et mesterskap før under OL i Oslo i 1952 og det var først i 2009 at kvinner fikk delta i VM i hopp. Maren Lundby var den første til å sette utfor hoppbakken.

I 1958 fikk Norge sin første kvinnelige verdensmester i slalom med Inger Bjørnbakken og i 1966 kom det store gjennombruddet for norsk kvinnelangrenn med VM-sølv i stafett med Berit Mørdre, Ingrid Wigernæs og Ingrid Aufles, kjent som Jentutn. 

De var vant til å bli ledd av, de ble oppfattet som useriøse og de følte at de bare ble godtatt fordi var pene og søte jenter. De ble behandlet dårligere enn guttene, men endelig fikk de vist at de også kunne vinne medaljer i et verdensmesterskap. Etter VM-sølvet ble det litt lettere å være jente på ski.

Mennene likte ikke at damene skulle være med i skiklubber og konkurrere og holde på med en idrett som var ment for sterke menn. Damer skulle helst bare være interessert i familien. Hvis de skulle holde på med idrett, så skulle det være en estetisk idrett (idretter som var fine å se på). Dans, kunstløp og gymnastikk var idretter som var bra for kvinner.

Men, kvinnene gav seg ikke.

Da de begynte å gå på ski i Oslo-marka mot slutten av 1800-tallet, utløste de et skred av krasse kronikker i avisene.

I 1889 skildret formann i Skiforeningen, Axel Huitfeldt, en scene fra en av sine egne skiturer for Morgenbladets lesere:

«Et skrig, lang og gjennomtrængende farer dig gjennom marv og ben. En ulykke er hendt, avsted! Men i neste øyeblikk afbrydes skriget af skingrende latter (...) naar du kommer frem, finder du et par damer ligge og kave i sneen i de siste trækninger av latter og skrig.

Herregud, mine damer, hvorfor skal I hyle og skrige og hvine om I ruller overende i en skibakke? Hører I nogengang mandfolk bære sig saadan ad! Naar I visste hvor utækkelig og ukvindelig dette tager sig ud, og hvor I sønderriver naturens harmoni.»

Noen dager senere kom et tilsvar undertegnet Knut Hamsun i Dagbladet.

«De maa faa lov til at falde, hvine og le saa meget de lyster. Man gaar ikke til begravelse i skibakken.»

Huitfeldt hadde det morsomt på damenes bekostning i sin kronikk og kom også med utførende beskrivelser om hvordan de skulle kle seg i skisporet. 

Men, etter et par år hvor Huitfeldt hadde bedt kvinnene komme seg ut på ski, mente han at kvinnenes inntog i løypene nå hadde ført med seg endel uønskede elementer.

I et innlegg som sto på trykk i Morgenbladet vinteren 1893, kunne han forferdet melde om hvordan unge piker nå var ute på sene kveldsturer, at de hadde alkoholholdig drikke med seg, og at de faktisk gikk i følge med mannlig selskap.

Kronikken ble innledet med en gjengivelse av to kontaktannonser han hadde sakset fra avisene noen dager i forveien.

En av dem lød etter sigende som følger:

«En vakker kvik dame søker en dannet, kjæk ski-løber med godt udseende til ledsager paa sportsturer.»

Det ble sett med stor uro på festkulturen som var i ferd med å utvikle seg i skiløypene og atter en gang skildret Huitfeldt en scene fra en av sine egne skiturer. 

«Vent lidt paa mig da», skingrede en kvindelig røst efter hennes bortdragende følge. «Jeg maa have en seidel (øl) til». Damen smatt paa skierne, og afsted bar det. Sigaretten i munden, seidelen ved siden, skingrende latter og spetakkel.

Mon tro om det var fremtidskvinden på ski?»

Utviklingen ble ikke helt slik. Kvinnene tok skisporten på alvor og inntok etterhvert ski-arenaen på lik linje med menn. Medaljer er vunnet i hopetall i langrennssporet, i kulekjøring og freestyle, i slalom, skiskyting, utfor og hopp.

Og som om det ikke var nok har Norge også fostret verdens første kvinne til Sydpolen med Liv Arnesen i 1994. Arnesen brukte 50 dager mutters alene, uten støtte og forsyninger på den 1200 km lange ferden og i 2001, ble hun sammen med Ann Bancroft, den første kvinnen som krysset Antarktis på ski.

Tidenes yngste polfarer, Karen Kyllesø (21 år, fra Hjelmeland) nådde Sydpolen 14. januar 2025 etter 54 dager og 1130 km, 31 år etter at Liv Arnesen gikk samme rute.

Joda, kvinnene har virkelig markert seg med utallige seirer i skisporet og vist at de ikke står tilbake for menn. Det har bare tatt litt lengre tid.

Gratulerer med kvinnedagen og ha en god 8. mars!

Publisert i Stavanger Aftenblad på Kvinnedagen 8. mars

Berre lekkert...

Så vakker en dag bare kan bli. Isende kaldt, men sola varmer godt nå.

Bra skiføre selv om det har vært en snøfattig vinter så langt. Noen steder er det iset og lyng som stikker opp.

Men, over vannet er det god glid. Nærmest pudderføre. 

God sjokolade må med på tur:)

Gøy med meis...

Mens verdensledere krangler og sloss er det godt å kunne hvile øynene på slike små fredelige skapninger.

Dompapen er en typisk fugl vi forbinder med jul og vinter. Med sitt knallrøde bryst viser hannen godt igjen mot den hvite snøen. Hunnen er blekrosa.  Her de  avbildet sammen med en kjøttmeis.

Her er en liten granmeis og en liten blåmeis. Nesten som granmeisen sier "kom deg vekk, dette er min mat" til den lille blåmeisen som står med bøyd nakke.

En kjøttmeis i svevet og en som nettopp har landa.

Joda, fuglelivet er variert og levende her oppe. Tyder på en en god og sunn natur.

Silkeføre

Over den harde skaren har det lagt seg et lag med nysnø. Der er kaldt, vindstille, sol, skyfri himmel og ikke en lyd annet enn av egne stavtak eller et fly som krysser himmelen på vei et eller annet sted.

Vakkert. Vakkert. Vakkert.

Og etter alt det dårlige været som har herjet denne januar måned, er det som et kick å oppleve slike dager som denne.

Kom dere til fjells:)

Nesten perfekt bilde av en granmeis i svevet.

Her er vingene foldet og meisen er nå klar for en rask landing i matfatet.

Nydelig helg

Ute er det 10 minus og solen er på vei opp. Her i fjellet viser solen seg i ca tre timer før den igjen gjemmer seg bak en fjelltopp.

Det går mot lysere tider med ca ett minutt i døgnet og herlig er det. Snart blir det lysere ettermiddager og kvelder.

Tørr og fin snø og mye folk i skiløyper som nyter denne flotte helgen. 

Gjengen hilser...

Ikke glem å legge ut frø til oss...

Vanskelig å finne godsaker nå når det snør og kuldegradene kryper nedover. 🐇🐦🐦🐇

Fornøyd kjøttmeis.

Granmeis lander ved matfatet. 

Spettmeisen forsyner seg av solsikkefrø.

Joda, frøken harepus liker også fuglemat.

2025

Vi åpner boken. Sidene er blanke. Vi setter ordene der selv. Boken heter Mulighet og første kapittel er Første nyttårsdag.

Ha et godt 2025!

Mandag morgen

Et lite penselstrøk med hvitt i morgentimene og alt ble så mye lysere og finere.

Så stilt, så stilt langs Stavtjødna. Fjellet speiler seg i vannet og det er nesten umulig å se hva som er opp eller ned.

Ambisjonene til denne beveren er det ingenting å si på. De er litt av noen gnagere.

God jul!

Skiene står klar, men snøen mangler. Ute er det vått og grått. Inne er det fyr på peisen, varmt og godt. Fuglene har fått litt mat og en rundtur er unnagjort. Lufta er kjølig og frisk. Gradestokken viser 1+.

Julen nærmer seg og med det ønskes En god og fredelig feiring.

Vinterdag

Sol fra en skyfri himmel, 5 minus og litt nysnø. Herlig etter alt det dårlige været november har bydd på.

Islagt Håvarstjørn.

Selfie må til.

Lyngen er dekket med hvite snøroser.

Husk å mate småfuglene

En blåmeis forsyner seg av matfatet midtvinters.

Selv om det er mildt, er likevel tiden inne for å starte mating av småfugler.  Det er også en fin hobby å følge med på alle ulike fugler som avgir et besøk.  Noen fugler liker å spise på bakken, mens andre gjerne vil ha maten servert i høyden. Noen liker solsikkefrø og andre frøblandinger i ulike varianter. Her er det bare å prøve seg fram.

PS! Nytt av året er at meiseballene nå selges uten det grønne plastnettet.

Bra for fuglene og bra for miljøet. 

Mindre plast liker vi!!

Oktober-dag

Litt kaldt og rufsete på fjellet, men dog så fint.

Naturen har kledd seg i varianter av brunt og grått og det er riktig så fint.

Blå septemberdag

Varmt og flott til fjells. September har bydd på varmere og finere vær enn sommermåneden juli. 

Håvarstjørn. Blikkstille uten en eneste krusning i morgentimene.

Smak av sommer

En sommer er over

Etter måneder til fjells kommer sauer og lam nå ned fra fjellet hvor de har beitet gjennom hele sommeren.

Det er både vemodig og vakkert å se disse hvite ulldottene komme brekende nedover lia.

Vemodig fordi dette så tydelig markerer slutt på sommeren og fordi det er fint å treffe på disse dyra i fjellet der de så fredelig går og beiter.

Mye lyd når store flokker av sau settes i bevegelse. 

Vel fremme og godt med grønt, friskt gress. Det begynner å bli smått med fo'r til fjells, så de er fornøyd med å komme seg hjemover.

I Norge er det rundt 20 forskjellige saueraser. De vanligste for matproduksjon er Norsk kvitsau. 

Vær raus menneske

Vær raus menneske, vær raus.

Steng ikke vegen for den som ikke held takten i dansen, den som flyg ut av rekkja, den som breiere vengene vidt ut.

Steng ikke vegen for den som har andre draumar enn dine, den som vil klatra høgare eller den som vil bli der han er.

La kvar få finne seg sin egen tone, få fylgje sin egen rytme, finne sin egen plass.

Vi er ikke her for å dømme eller for å gå i same takt.

Vi er her for å leva!

Forfatter av dette vakre diktet er ukjent. Men det er så flotte ord som noen og enhver burde tenke litt over.

Morgenstemning

August. Tidlig morgen. Sauer og lam som beiter i duggfriskt gress. En myr som frembringer de fineste farger.

Og en sau som ville klappes.