Opp til Håvarstjørn og ned Sandvassdalen

 

På vei opp mot Håvarstjørn. Opp, opp, opp... 

Islagt Håvarstjørn, bare til å følge de gode sporene som andre har laget. 

Revespor er det mye av. Lette å kjenne igjen på de snor-rette linjene. I enden av Håvarstjørn har du utsikt ned mot Barbuvannet og Sandvassdalen. 

Ser her ned på Barbuvannet. Herlig nedoverbakke. 

Her til venstre i bildet ser du Sandvassdalen. 

Elva ved Barbuvannet er ennå ikke fryst til. Godt med ei god bru som leder over elva. 

Åpen elv ved Barbuvannet. Husk at vann som stadig er i bevegelse fryser saktere til enn vann som er i ro. 

Nydelig i Sandvassdalen i sol og Stille vær. Her tar vinden skikkelig tak når den viser seg. Men i dag var det stilt. Fint. Nydelig. 

Sandvassdalen bader i sol. 

Når du går Sandvassdalen ender du opp ved elven Åni. Nå er det bare å følge drifteveien nedover til hytte og parkering i gode oppkjørte spor. Eller fortsette videre innover i fjellet. 

Håvarstjørn

På fots til Håvarstjørn (614,9 moh). Ennå litt lite snø, men det går fint å ta skiene fatt når man først er kommet hit opp. Er du usikker på om Isen er trygg, ja, så gå langs kanten. 

Harespor i snøen. Det er mye småvilt i heia rundt Stavtjørn. Mye hare og 🦊, men har også sett gaupe og spor av jerv. Ellers er det også mye rype å se og stor-fugl som orrfugl og ørn. 

Husk å mate småfuglene om vinteren. Med litt blandingsfor får du lett besøk av både bokfink, spettpeis, blåmeis, kjøttmeis, rødstrupe, grønnfink og andre småfugler. 

 

Beveren er tilbake

 

I mange år var beveren utryddingstruet. Men, nå er den tilbake i elva.  Vanskelig å få øye på, men den tar for seg av trær.

Fakta om beveren:

Beveren er den største gnageren på den nordlige halvkule
Med kroppslengde inntil 90 centimeter og halelengde inntil 30 cm. Vekta er vanligvis 15–20 kg, sjeldnere 30–40 kg.
Beveren lever utelukkende i tilknytning til ferskvann, både i elver og sjøer av vidt forskjellig størrelse. Beveren er mest aktiv om natten, men kan også sees om dagen.

For å skaffe seg føde feller beveren trær med sine sterke gnagertenner. Den sitter da på bakbeina mens den støtter seg på halen. På et kvarter klarer en bever å felle et tre med diameter på 15–20 cm. Den hamstrer mat til vinteren på bunnen av vannet, gjerne nær hytta. Felte trær gjør det lett å se om det finnes bever i et område. 

Varm sommer medførte deilig badetemperatur i elva.  Ja, opp mot 21 grader.  Det kunne ikke bli bedre.

Multer, eller fjellets gull, som noen kaller det.  Er du heldig og finner de rette plassene kan du gjøre en god fangs.

Langs Håvarstjørn.  Det går fint an å gå til fots rundt vannet.  En følger dyretråkk så det er best med gode sko.

Enkelte år kan man vasse i blåbær.

Broen over elva.

Elva ligger der så rolig.  Og vannet er så rent og klart at man kan se småauren som piler frem og tilbake mellom steinene.

Stavtjørn, med utsikt mot skitrekket.

Langs Austrumsdalsvannet.

Håvarstjørn

 

Håvarstjørn, på det vakreste, stilleste. Og en sjelden gang biter ørreten.

Fortsetter man å gå til enden av vannet ser man ned mot Barbuvannet hvor stien fortsetter.

Iskaldt

Natur

Høstfarget strå ved Håvarstjørn

Bjerkreimselva fryser til.

I enden av Håvarstjørn.

Islagt vann i Austrumdalen

Ved Håvarstjørn