Silkeføre

 Det ligger fremdeles mye snø i fjellet og da solen begynte å varme ble det silkeføre.

Bildene er fra Håvarstjørn og området ovenfor. 

 

Vinter i april

 Så tok vinteren over for våren og snø la seg på ny som et teppe i landskapet. 

Mange har nok pakket bort skiutstyr for sesongen, men for dem som ennå ikke har gitt opp er skiforholdene nå helt supre. Oppkjørte løyper og en varmende sol. Blir ikke bedre. 

Lomsdalen

 Flotte forhold i Lomsdalen. Herfra kan en gå videre mot Barbuvannet eller gå opp på Grytaheia. 

Den gamle stølsbua og fjellet. 

Flotte forhold i skitrekket

 I fra mildvær skiftet det til kulde og snø igjen og det ble ypperlige skiforhold i alpinbakken.

Strålende sol, nysnø, passe hardt i bakken. Det kan ikke bli bedre. 

På 700 meters høyde, på Bergtjønn, med utsikt ned mot Ørsdalen. Fjellheisen går til 800 meters høyde. 

Og for de som liker puddersnø...

Da verdenseliten kom til Stavtjørn (oppdatert med flere bilder)

Den 19.april 1982 arrangerte SR-Bank alpingalla på Stavtjørn. Flere av de aller beste alpinister i verden skulle konkurrere mot noen av våre beste nasjonale og lokale kjørere. Det var duket for en alpinhelg utenom det vanlige. Tenk at alpinister som vi fulgte via TV nå skulle kjøre renn her! På Stavtjørn! For en begivenhet!

Fem av deltakerne samlet ved Breiavanet i Stavanger; fra venstre, Jarle Halsnes, Sauda, Bengt Fjelberg, Sverige, Stig Strand, Sverige, Hans Enn, Østerrike, Marc Giradelli, Luxembourg 

Noen av verdens beste alpinister hadde lagt turen til Stavtjørn; Andreas Wentzel, 24 år, fra Liechtenstein (sølv i storslalåm i VM i 1978, sølv i storslalåm i OL i 1980 samt vinner av World Cup sammenlagt i 1980), Hans Enn, 23 år fra Østerrike, (bronse i storslalåm, OL, 1980), Marc Giradelli, 18 år som kjørte for Luxembourg (nr tre i storslalomcupen internasjonalt, 1982) , Stig Strand, 25 år fra Sverige (hadde allerede i flere år tilhørt de beste alpinistene i verden) og Bent Fjallberg, 20 år fra Sverige, (bronsemedaljevinner fra VM i 1982). 

Nå skulle de konkurrere mot våre beste nasjonale og lokale alpinister. Halsnes-brødrene fra Sauda, Jakob Svandal fra Sauda og Odd Sørli (Oppdal idrettslag) som var stor norsk alpinstjerne på den tiden, samt rundt 30 andre norske lokale kjørere. Det var duket for en lokal alpinfest uten like.

De tre beste i parallellslalom. Vinneren Marc Giradelli står i midten, Jarle Halsnes til høyre som tok andre plass og Hans Enn til venstre som kom på tredje plass. 

Været var upåklagelig og det var godt med snø i bakkene .  Tidlig møtte vi opp i bakken for å sikre oss best mulig plass. Dette var ikke hverdagskost og veldig mange la turen sin til Stavtjørn denne helgen.

Bengt Fjelberg ble nummer fire i parallellslalom og måtte se seg slått av Hans Enn. 

(bilder hentet fra Stavanger Aftenblad arkiv) 

Veldig kjekt at denne lille historien er blitt fanget opp av flere lesere. Nedenfor følger bilder tatt av Atle Haukland som var tilstede denne dagen.  (bildet under er av  Atle Haukland og Gard Braadli) 

Har du bilder å dele setter jeg pris på å få dem tilsendt:) 

Torill Fjeldstad, Haslum, var vår desidert største kvinnelige alpinist på 80-tallet. I parallell-rennet på Stavtjørn stilte hun opp sammen med herrene og slo ut sin motstander, Terje Myhre fra Sandnes. 

Bildet under er av Stig Strand fra Sverige. 

Det er verdt å merke seg at slalomskiene både var lengre og smalere den gang. Og, ikke minst, hjelm ble ikke brukt. Det var ikke vanlig i slalom, selv om farten ikke var så langt under dagens. 

Jarle Halsnes, Sauda, har mottatt sin andre-premie i parallellslalom , et maleri av Stavanger-kunstneren Reidar Berge. 

Resultater parallellslalom :

Marc Giradelli, Luxembourg 

Jarle Halsnes, Sauda

Hans Enn, Østerrike 

Bengt Fjelberg, Sverige

Stig Strand, Sverige

Andreas Wentzel, Lichtenstein

Harald Gefle, Njord

Kjell Walløen, Freidig

Jakob Svandal, Sauda

Paul Arne Skajem, Heming

Torill Fjeldstad, Haslum 

Knut Aronsen, Njord

Rolf Bjørn, Njord

Even Hole, Indre B

Odd Sørli, Oppedal 

Torjus Berge, Stabekk 

 

Utenfor oppkjørte løyper

 Mildværet har tært veldig på snøen, men takket være nattefrosten er det enda skiføre.  Hardt føre, før solen mykner snøen, og da er det best med stålkanter på ski. Iallefall om en legger turen utenfor oppkjørte løyper.

Utsikt over Stavtjørn med skitrekket i bakgrunnen. Lyngen har gjort sin inntreden og alt minner mest om en tidlig påske. 

Utsikt ned mot Barbuvannet

Bare Solo er Solo

Hva er vel mer norsk i fjellheimen enn ei flaske Solo?

Selvfølgelig Kvikk Lunsj og appelsin også. Men Solo er en god tørstedrikk når man er på tur. Iallefall når vi slike værforhold som i dag. Sol fra en blå, blå himmel. 

Solo ble lansert i 1934 og ble raskt omfavnet som Norges nasjonaldrikk blant fjellfolket. 

Norges nasjonalfugl

 

(kilde: store norske leksikon) 

En fugl en ofte ser ved elva Åni er Fossekallen hvor den dykker etter mat og gjerne bygger reir inne i selve fosse-fallet.

Fossekallen er avhengig av rikelig med vannlevende insekter og kan derfor være en indikator på tilstanden til et vassdrag. Ulike former for forurensning kan medføre at smådyrfaunaen i elva forsvinner eller blir sterkt redusert. Da vil også Fossekallen forsvinne.

I 1963 ble den valgt som Norges nasjonalfugl. 

 

 

Mildvær

 I fra de vakreste, kaldeste dager har mildværet nå tatt over. En god del snø har måttet gi tapt for regnbyger. Det er likevel gode skiforhold når man følger skispor som tidligere er kjørt opp.

Et lite stopp ved minneplaten over de modige menn som kjempet mot den tyske okkupasjonsmakten i Rogaland. Minneplaten ser du når du følger drifteveien innover langs elva. 

Fakta:

Kompani Linge var en britisk militæravdeling som ble opprettet under andre verdenskrig og som bestod av norske frivillige. Det uoffisielle navnet, Kompani Linge, kom fra den første kompanisjefen, kaptein Martin Linge. Norwegian Independent Company No. 1 ble opprettet av det britiske Special Operations Executive (SOE) i juli 1941. Kompaniet skulle delta i britisk ledede operasjoner i Norge, og skulle organisere, instruere og lede den norske motstandsbevegelsen, være bindeledd mellom ute- og hjemmefronten, samt drive etterretning/spionasje.

(kilde:Wikipedia) 

Frossen foss

Det er ikke ofte man kan følge elven nært inntil fossen og komme så tett på.

Islagt foss, mektig syn.

Fjellhare

Her har haren forsynt seg godt av småtrær. Spist og gjort sitt fornødne. Alltid hyggelig å få besøk av disse flotte dyrene.

Fakta:

Lengden varierer mellom 60 og 75 cm, og vekten kan bli opptil 5 kg. Pelsen skifter farge med årstidene; gråbrun om sommeren og snøhvit om vinteren. På deler av Vestlandet, bl.a. på Jæren hvor det sjelden finnes snø, blir derimot harens pels gråblå om vinteren. Harer får vanligvis 1–3 unger i kullet, men noen arter kan få opp til 10 unger.

Med gapahuk på tur

En slik gapahuk er en god og rimelig investering. Den kan brukes både sommer og vinter og gir god ly for både små og store. 

Opp til Håvarstjørn og ned Sandvassdalen

 

På vei opp mot Håvarstjørn. Opp, opp, opp... 

Islagt Håvarstjørn, bare til å følge de gode sporene som andre har laget. 

Revespor er det mye av. Lette å kjenne igjen på de snor-rette linjene. I enden av Håvarstjørn har du utsikt ned mot Barbuvannet og Sandvassdalen. 

Ser her ned på Barbuvannet. Herlig nedoverbakke. 

Her til venstre i bildet ser du Sandvassdalen. 

Elva ved Barbuvannet er ennå ikke fryst til. Godt med ei god bru som leder over elva. 

Åpen elv ved Barbuvannet. Husk at vann som stadig er i bevegelse fryser saktere til enn vann som er i ro. 

Nydelig i Sandvassdalen i sol og Stille vær. Her tar vinden skikkelig tak når den viser seg. Men i dag var det stilt. Fint. Nydelig. 

Sandvassdalen bader i sol. 

Når du går Sandvassdalen ender du opp ved elven Åni. Nå er det bare å følge drifteveien nedover til hytte og parkering i gode oppkjørte spor. Eller fortsette videre innover i fjellet. 

Vinteraktiviteter

 

Det små i det store

 Islagt vann (Stavtjørna, 457 moh) stille, overskyet og snøfnugg i lufta.

Av og til er det bare å løfte blikket og se det små i det store. 

Naturen på sitt vakreste

 Bildene får tale for seg selv. Sjeldent ser vi naturen vise seg frem så vakker som i dag.

Stille, kaldt, godt med snø og sol fra en blå, blå himmel. 

(foto: Katrine Flø) 

 

Mobilvettregler

 Ikke ta for gitt at du har full dekning med mobilen overalt. Her følger noen gode råd for godt mobilvett:)

1. Vær forberedt på å klare deg uten mobil på tur eller på fjellet. Ikke la mobilen alene være ditt sikkerhetsutstyr!  

2. Ikke stol på at du har dekning overalt.

3. Ikke avtal å ringe til faste tider. Du kan befinne deg i et område uten dekning.

4. Vær forsiktig hvis du må opp i høyden for å søke dekning. Det kan være fare for ras.

5. Spar på batteriet – du kan få bruk for det.

6. Husk lader og eventuell batteriforsterker/ekstra ladeenhet. (Ekstra powerbank tilkoblet holder også mobilen mer varm i kulda)

7. Oppbevar mobiltelefon og ekstra ladeenhet nær kroppen. Kulden reduserer nemlig batterienes levetid og kapasitet.

8. Hvis nettet til din mobiloperatør ikke fungerer, kan du ringe nødnummer 112 via nettet til en annen operatør (forutsatt at det fungerer):

Slå av mobilen

Ta ut Sim-kortet, eller slå på mobilen uten å taste pin-kode og ring 112 om du er ille ute

 

De skulle bare gå en liten tur...

Romjula 1982. Det var greit vær og de skulle bare ta en rask tur opp til Håvarstjørn før hjemreise. Vel oppe kom tåka, tykk som grøt, rennende ned fjellsiden.  De så ikke mer enn meteren foran seg.

Fjellvante som de var gjorde de det eneste rette. Fant seg ly og holdt seg i ro. Det ble et nervepirrende døgn for familie, venner og ikke å forglemme letemannskapet fra Røde Kors.

Ungdommene kom seg ned fra fjellet neste dag, på egen hånd, da tåka lettet. Men, så fort snur været til fjells. Fra klar himmel til den tykkeste tåke på null komma niks. 

 

Fjellvettreglene

Været skifter fort på fjellet. Det kan gå fra vindstille til plutselig kraftige vindkast, fra klarvær til tett, tett tåke, fra snø til regn, fra minus-grader til pluss.  Det skjer fort, det har vi opplevd, og da passer det godt med en påminnelse om fjellvettreglene.

Drifteveien rundt

 

Oppkjørte løyper, nysnø og nydelig vær. 

Drifteveien rundt er om lag 3 km og byr på variert terreng. Litt opp og litt ned. Godt med gode spor å følge når snøen er så tørr og kald som nå. 

Det finnes flere løyper å velge mellom og de er godt skiltet. 

Noen driftige sjeler har satt opp denne flotte gapahauken. Her kan man brenne bål, grille, finne ly for all slags vær og bare ha det fint. 

Utsikt fra gapahauken.