Stavtjørn

lørdag 28. juni 2025

Storslått natur i Ørsdalen

Grønt, frodig og et mangfold av vekster trives godt i dette rike jordsmonnet som består av morenelag fra istiden.

Sol eller regn spiller ingen rolle. Her er det så fint å rusle avgårde, så mye å se, så mye å oppdage.

Stupbratte fjellsider, et mangfold av blomster, bær og andre vekster omringer den frådende elva som snor seg gjennom dalen. Elva munner til slutt ut i Ørsdalsvannet.

I solhellingen er mye blåbær allerede modne. Store, gode, søte bær. Yummi...

Små bekker av vann danner rene dusjen i de bratte fjellsidene. Til stor glede for de små.

Inngang til nedlagt gruve oppe i fjellsiden. Mørkt og spennende å kikke inn.
Mellom 1904 og 1954 var det flere perioder med gruvevirksomhet i dette området. Her ble både molybden og wolfram tatt ut.

Brusende, fossende, store vanmengder i god fart under hengebrua.

Ei nydelig ku som har lagt seg godt til rette i veikanten.

Sterke strømninger i elva etter flere regnfulle dager. 

Lenke:

Deler av Ørsdalen har status som global geopark. UNESCO's globale geoparker representerer de viktigste geologiske områdene i verden.

torsdag 12. juni 2025

Sommerdag

Så kom den varslende Spania-varmen også til fjells. Så varmt og fint, bare til å nyte.

Fin tur i morgentimene. Opp til Håvarstjørn, over høyden ved Barbuvannet og deretter ned til Lomstjørn. Barbuvannet sees der nede.

Slukke tørsten i rennende vann.

Lomstjørn. Mye ørret spratt rundt i overflaten. 
Lomstjørn. Fristende med en dukkert,  men for kaldt...


Utsikt fra Steinen. Stavtjødna sees der i bakgrunnen. 

.





tirsdag 10. juni 2025

Hare på besøk

Herlig visitt av denne lille karen. Heldig å komme såpass tett på. Sjeldent.

torsdag 29. mai 2025

Så grønt...

Mai - som ikke klarer å bestemme seg for sommer eller vinter. Som sender regn i det ene øyeblikket og haglskur i neste. 

Som lar solen varme som den fineste sommerdag i det ene øyeblikket og i neste gjemme den bak tykt skylag. Som setter fuglene i gang med det fineste sangkor tidlig, tidlig om morgenen. 
Som byr på en natur så grønn, så grønn.

Joda, våren er lett å like med sitt stadig skiftende humør.

Sauer og lam er kommet til fjells hvor de etterhvert skal nyte gode og fredelige sommerdager.

torsdag 1. mai 2025

Liten harepus

Disse små krabatene er ikke enkle å oppdage der de skjuler seg i lyngen. 


Denne lille harepusen er nok rundt 3-4 uker gammel. Et veldig sjeldent og fint møte.

 Trå forsiktig og la dem i fred om du treffer på disse små skapningene. 

Fakta:
Haren får mellom 1-3 kull i året. I hvert kull kan det være opp mot 3 unger.  Ungene blir født med pels og åpne øyne. Selv om en unge beveger seg alene, slik som denne, dukker moren mest sannsynlig opp nattestid for å mate. 

fredag 18. april 2025

Fjellpåske


Livet er ikke det verste man har, om litt er kaffen klar... 

Bålkaffe smaker ekstra godt etter en fin tur innover fjellet. Friskt vann fra elva og nykvernet kaffebønner,  good...

Det er ikke ofte man kan gå langt og høyt til fjells uten ski på beina i påsken. Det hører sjeldenhetene til. Men det er fint å traske innover til fots også.

Ta noen stopp, kaste snøret ut i et vann og håpe ørreten biter på.

Utelivet er godt.


tirsdag 15. april 2025

Granmeisen - årets fugl 2025

I år er det granmeisen som er årets fugl.
Granmeis og Dompap

Granmeisen er en vanlig fugl å se på Stavtjørn gjennom hele året. Om vinteren er den en flittig gjest på fuglebrettet.

Kjøttmeis til venstre sammen med en liten Granmeis. Ikke store karen. Ca 12 cm lang med en vekt mellom 11-14 gram.

BirdLife Norge utnevner årets fugl. At Granmeisen er valgt i år skyldes blant annet at det siden 2010 har vært en årlig bestandnedgang på ca fem prosent i Norge. 
Dette har ført til at Granmeisen er blitt rødlisten (truet art). Bestandnedgangen skyldes en rekke trusler i tilknytning til moderne skogsdrift.

To Granmeis i farta. 

Dersom du ønsker å hjelpe Granmeisen kan du bygge fuglekasser og bidra med fo'ring om vinteren.







lørdag 5. april 2025

Flott vårdag

Vet ikke helt hva slags tre dette er, men flott er det med disse hvite, myke bomullsdottene.  En snøflekk her og der finnes fortsatt.


Vårstemning ved Stavtjødna.


En liten firfisle unge, rundt 5 cm lang. Nordfirfisla er den eneste firfisla som er påvist i landet, og den kan man finne i stort sett hele den norske faunaen.

I Norge har vi to øgler, nordfirfisle og stålorm. Når sola steker tidlig på våren og snøen er borte, kvikner øglene til liv.

onsdag 2. april 2025

Våren er i anmarsj

April og våren er i anmarsj.  Fugler, dyr, alt som skal vokse å gro våkner nå til liv etter en lang vinter i dvale.

April som uten forvarsel byr på den varmeste og nydeligste dag.
Isen må gi tapt nå. Litt om litt trekker den seg tilbake.

Rypa skal skifte ut sine vakre hvite fjær med de litt mer kjedelige gråbrune. 

Så godt å kjenne sola som varmer. Vi går i møte den fineste tiden i året. Våren!




lørdag 15. mars 2025

Lørdagstur

Is-lek på myra. Naturen er verdens beste lekeplass.


Pølser på bål smaker alltid godt. Ikke minst etter å ha gått langt og høyt til fjells. 

Vinteren har vært snøfattig i år. Da er det bra det finnes trær å klatre i, snødekte akebakker,  islagte bekker og små vann til å skli på, lete etter fine steiner og spesielle vekster, klatre på steiner og ha mange gode timer ute.
#livetpåfjellet



lørdag 8. mars 2025

Kvinnedagen 8. mars - Damer på ski

«Forhaabentlig vil det ikke blive almindeligt, at Damer forsøger sig i at staa i Hop. Det er jo saa fristende at forsøge det, men det bedste – for alle Parter – vilde være, at de fulstændig afholdt sig fra denne sport.»

­ Laurentius Urdahl «Haandbog i Skiløbning», 1893

Norge er langt framme innen likestilling, men idretten henger etter. Kvinner fikk ikke lov til å konkurrere i langrenn i et mesterskap før under OL i Oslo i 1952 og det var først i 2009 at kvinner fikk delta i VM i hopp. Maren Lundby var den første til å sette utfor hoppbakken.

I 1958 fikk Norge sin første kvinnelige verdensmester i slalom med Inger Bjørnbakken og i 1966 kom det store gjennombruddet for norsk kvinnelangrenn med VM-sølv i stafett med Berit Mørdre, Ingrid Wigernæs og Ingrid Aufles, kjent som Jentutn

De var vant til å bli ledd av, de ble oppfattet som useriøse og de følte at de bare ble godtatt fordi var pene og søte jenter. De ble behandlet dårligere enn guttene, men endelig fikk de vist at de også kunne vinne medaljer i et verdensmesterskap. Etter VM-sølvet ble det litt lettere å være jente på ski.

Mennene likte ikke at damene skulle være med i skiklubber og konkurrere og holde på med en idrett som var ment for sterke menn. Damer skulle helst bare være interessert i familien. Hvis de skulle holde på med idrett, så skulle det være en estetisk idrett (idretter som var fine å se på). Dans, kunstløp og gymnastikk var idretter som var bra for kvinner.

Men, kvinnene gav seg ikke.

Da de begynte å gå på ski i Oslo-marka mot slutten av 1800-tallet, utløste de et skred av krasse kronikker i avisene.


I 1889 skildret formann i Skiforeningen, Axel Huitfeldt, en scene fra en av sine egne skiturer for Morgenbladets lesere:

«Et skrig, lang og gjennomtrængende farer dig gjennom marv og ben. En ulykke er hendt, avsted! Men i neste øyeblikk afbrydes skriget af skingrende latter (...) naar du kommer frem, finder du et par damer ligge og kave i sneen i de siste trækninger av latter og skrig.

Herregud, mine damer, hvorfor skal I hyle og skrige og hvine om I ruller overende i en skibakke? Hører I nogengang mandfolk bære sig saadan ad! Naar I visste hvor utækkelig og ukvindelig dette tager sig ud, og hvor I sønderriver naturens harmoni.»

Noen dager senere kom et tilsvar undertegnet Knut Hamsun i Dagbladet.

«De maa faa lov til at falde, hvine og le saa meget de lyster. Man gaar ikke til begravelse i skibakken.»

Huitfeldt hadde det morsomt på damenes bekostning i sin kronikk og kom også med utførende beskrivelser om hvordan de skulle kle seg i skisporet. 

Men, etter et par år hvor Huitfeldt hadde bedt kvinnene komme seg ut på ski, mente han at kvinnenes inntog i løypene nå hadde ført med seg endel uønskede elementer.

I et innlegg som sto på trykk i Morgenbladet vinteren 1893, kunne han forferdet melde om hvordan unge piker nå var ute på sene kveldsturer, at de hadde alkoholholdig drikke med seg, og at de faktisk gikk i følge med mannlig selskap.

Kronikken ble innledet med en gjengivelse av to kontaktannonser han hadde sakset fra avisene noen dager i forveien.

En av dem lød etter sigende som følger:

«En vakker kvik dame søker en dannet, kjæk ski-løber med godt udseende til ledsager paa sportsturer.»

Det ble sett med stor uro på festkulturen som var i ferd med å utvikle seg i skiløypene og atter en gang skildret Huitfeldt en scene fra en av sine egne skiturer. 

«Vent lidt paa mig da», skingrede en kvindelig røst efter hennes bortdragende følge. «Jeg maa have en seidel (øl) til». Damen smatt paa skierne, og afsted bar det. Sigaretten i munden, seidelen ved siden, skingrende latter og spetakkel.

Mon tro om det var fremtidskvinden på ski?»

Utviklingen ble ikke helt slik. Kvinnene tok skisporten på alvor og inntok etterhvert ski-arenaen på lik linje med menn. Medaljer er vunnet i hopetall i langrennssporet, i kulekjøring og freestyle, i slalom, skiskyting, utfor og hopp.

Og som om det ikke var nok har Norge også fostret verdens første kvinne til Sydpolen med Liv Arnesen i 1994. Arnesen brukte 50 dager mutters alene, uten støtte og forsyninger på den 1200 km lange ferden og i 2001, ble hun sammen med Ann Bancroft, den første kvinnen som krysset Antarktis på ski.

Tidenes yngste polfarer, Karen Kyllesø (21 år, fra Hjelmeland) nådde Sydpolen 14. januar 2025 etter 54 dager og 1130 km, 31 år etter at Liv Arnesen gikk samme rute.

Joda, kvinnene har virkelig markert seg med utallige seirer i skisporet og vist at de ikke står tilbake for menn. Det har bare tatt litt lengre tid.

Gratulerer med kvinnedagen og ha en god 8. mars!

Publisert i Stavanger Aftenblad på Kvinnedagen 8. mars



tirsdag 18. februar 2025

Berre lekkert...

Så vakker en dag bare kan bli. Isende kaldt, men sola varmer godt nå.
Bra skiføre selv om det har vært en snøfattig vinter så langt. Noen steder er det iset og lyng som stikker opp.
Men, over vannet er det god glid. Nærmest pudderføre. 

God sjokolade må med på tur:)





lørdag 15. februar 2025

Gøy med meis...

Mens verdensledere krangler og sloss er det godt å kunne hvile øynene på slike små fredelige skapninger.

Dompapen er en typisk fugl vi forbinder med jul og vinter. Med sitt knallrøde bryst viser hannen godt igjen mot den hvite snøen. Hunnen er blekrosa.  Her de  avbildet sammen med en kjøttmeis.


Her er en liten granmeis og en liten blåmeis. Nesten som granmeisen sier "kom deg vekk, dette er min mat" til den lille blåmeisen som står med bøyd nakke.


En kjøttmeis i svevet og en som nettopp har landa.

Joda, fuglelivet er variert og levende her oppe. Tyder på en en god og sunn natur.






fredag 31. januar 2025

Silkeføre

Over den harde skaren har det lagt seg et lag med nysnø. Der er kaldt, vindstille, sol, skyfri himmel og ikke en lyd annet enn av egne stavtak eller et fly som krysser himmelen på vei et eller annet sted.

Vakkert. Vakkert. Vakkert.


Og etter alt det dårlige været som har herjet denne januar måned, er det som et kick å oppleve slike dager som denne.


Kom dere til fjells:)


Nesten perfekt bilde av en granmeis i svevet.


Her er vingene foldet og meisen er nå klar for en rask landing i matfatet.