«Forhaabentlig
vil det ikke blive almindeligt, at Damer forsøger sig i at staa i
Hop. Det er jo saa fristende at forsøge det, men det bedste – for
alle Parter – vilde være, at de fulstændig afholdt sig fra denne
sport.»
Laurentius Urdahl «Haandbog i Skiløbning», 1893
Norge
er langt framme innen likestilling, men idretten henger etter.
Kvinner fikk ikke lov til å konkurrere i langrenn i et mesterskap
før under OL i Oslo i 1952 og det var først i 2009 at kvinner fikk
delta i VM i hopp. Maren Lundby var den første til å sette utfor
hoppbakken.
I 1958 fikk Norge sin første kvinnelige verdensmester i
slalom med Inger Bjørnbakken og i 1966 kom det store gjennombruddet
for norsk kvinnelangrenn med VM-sølv i stafett med Berit Mørdre,
Ingrid Wigernæs og Ingrid Aufles, kjent som Jentutn.
De var
vant til å bli ledd av, de ble oppfattet som useriøse og de følte
at de bare ble godtatt fordi var pene og søte jenter. De ble
behandlet dårligere enn guttene, men endelig fikk de vist at de også
kunne vinne medaljer i et verdensmesterskap. Etter VM-sølvet ble
det litt lettere å være jente på ski.
Mennene
likte ikke at damene skulle være med i skiklubber og konkurrere og
holde på med en idrett som var ment for sterke menn. Damer skulle
helst bare være interessert i familien. Hvis de skulle holde på
med idrett, så skulle det være en estetisk idrett (idretter som var
fine å se på). Dans, kunstløp og gymnastikk var idretter som var
bra for kvinner.
Men,
kvinnene gav seg ikke.
Da de
begynte å gå på ski i Oslo-marka mot slutten av 1800-tallet,
utløste de et skred av krasse kronikker i avisene.
I 1889
skildret formann i Skiforeningen, Axel Huitfeldt, en scene fra en av
sine egne skiturer for Morgenbladets lesere:
«Et skrig,
lang og gjennomtrængende farer dig gjennom marv og ben. En ulykke
er hendt, avsted! Men i neste øyeblikk afbrydes skriget af
skingrende latter (...) naar du kommer frem, finder du et par damer
ligge og kave i sneen i de siste trækninger av latter og skrig.
Herregud, mine damer, hvorfor skal I hyle og skrige og hvine om I
ruller overende i en skibakke? Hører I nogengang mandfolk bære sig
saadan ad! Naar I visste hvor utækkelig og ukvindelig dette tager
sig ud, og hvor I sønderriver naturens harmoni.»Noen
dager senere kom et tilsvar undertegnet Knut Hamsun i Dagbladet.
«De maa faa lov til at falde, hvine og le saa meget de lyster.
Man gaar ikke til begravelse i skibakken.»
Huitfeldt
hadde det morsomt på damenes bekostning i sin kronikk og kom også
med utførende beskrivelser om hvordan de skulle kle seg i skisporet.
Men, etter et par år hvor Huitfeldt hadde bedt kvinnene komme seg
ut på ski, mente han at kvinnenes inntog i løypene nå hadde ført
med seg endel uønskede elementer.
I et innlegg som sto på trykk i
Morgenbladet vinteren 1893, kunne han forferdet melde om
hvordan unge piker nå var ute på sene kveldsturer, at de hadde
alkoholholdig drikke med seg, og at de faktisk gikk i følge med
mannlig selskap.
Kronikken ble innledet med en gjengivelse av to
kontaktannonser han hadde sakset fra avisene noen dager i forveien.
En av dem lød etter sigende som følger:
«En vakker kvik dame
søker en dannet, kjæk ski-løber med godt udseende til ledsager paa
sportsturer.»
Det
ble sett med stor uro på festkulturen som var i ferd med å utvikle
seg i skiløypene og atter en gang skildret Huitfeldt en scene fra en
av sine egne skiturer.
«Vent lidt paa mig da», skingrede en
kvindelig røst efter hennes bortdragende følge. «Jeg maa have en
seidel (øl) til». Damen smatt paa skierne, og afsted bar det.
Sigaretten i munden, seidelen ved siden, skingrende latter og
spetakkel.
Mon
tro om det var fremtidskvinden på ski?»
Utviklingen
ble ikke helt slik. Kvinnene tok skisporten på alvor og inntok
etterhvert ski-arenaen på lik linje med menn. Medaljer er vunnet i
hopetall i langrennssporet, i kulekjøring og freestyle, i slalom,
skiskyting, utfor og hopp.
Og som
om det ikke var nok har Norge også fostret verdens første kvinne
til Sydpolen med Liv Arnesen i 1994. Arnesen brukte 50 dager mutters
alene, uten støtte og forsyninger på den 1200 km lange ferden og i 2001, ble hun sammen med Ann Bancroft, den første kvinnen som
krysset Antarktis på ski.
Tidenes
yngste polfarer, Karen Kyllesø (21 år, fra Hjelmeland) nådde
Sydpolen 14. januar 2025 etter 54 dager og 1130 km, 31 år etter at
Liv Arnesen gikk samme rute.
Joda,
kvinnene har virkelig markert seg med utallige seirer i skisporet og
vist at de ikke står tilbake for menn. Det har bare tatt litt
lengre tid.
Gratulerer med kvinnedagen og ha en god 8.
mars!
Publisert i Stavanger Aftenblad på Kvinnedagen 8. mars
